Mat og Helse: 10. økt: Poteter

Denne økta har poteta fått, og den fortener den! Vi lagar potetgrateng, potetkringler og potetmjølstoppar. Vi startar og på juleførebuingane, og syr rullepølser og lagar serinakaker i tillegg til ptetmjølstoppane. Men før du får oppskriftene, får du ei elevtekst om poteta:

Skrella poteter, sidan dei skal bli mos.

Potet
Poteta kom langt oppe i Andesfjellene i Peru for ca 8000 år sida. Det var inka - indianere som først begynte og dyrke poteter. Til Europa kom poteten på 1500 talet, og til Norge får 250 år sida. Mottakelsen var variert, frå prekestolene i England blei den rett og slett fordømt. Men poteta blei ei viktig næringskilde for fattige folk, fordi den var enkel og dyrke, ga større og billigare avling enn korn. Den hadde høgt energi og nærings innhold og bidro til markant vekst i Norges befolkning for slutten av 1700 talet.
Potetprest var prester som på 1700 talet var veldig ivrig for potetdyrking i Norge. Årsaken var at helsetilstanden var dårlig, samtidig som poteta var næringsrik og velegnet for dyrking i Norge. Potet prestene innførte langt på vei poteten som grønnsak i Norge. Spesielt i nødsår, ikkje minst under Napoleonskrigene, regner man med at potet prestenes innsats sparte livet til tusenvis av nordmenn, som ellers ville sulte ihjel.

Poteter og krigen. Poteta var ein av dei viktigaste matvarene under krigen. Myndighetene satt i gang egne kampanjer for å framheve bruken av den næringsrike poteta. Avise og ukeblader fulgte opp med egne artikler om poteta og oppskrifter. I Sør- Trøndelag blei det vinteren 1942 satt i gang en rekke potet demonstrasjoner for husmødre. Her reiste lærere i husstell rundt til dei
« mest avsidesliggende bygder » for å fortelle om potetens fortreffelighet. I ein tid med mangel på mel måtte man ty til erstatninger. Potet blei viktige erstatningsprodukter. Uten poteta hadde hungersnød brutt ut i Norge.

Det finst over 250 forskjellige potetsorter. Noken av disse er Ostara som er den vanligste nypotet sorten, Laila som er ein halv tidlig potet. Beate er den største sorten, og en haust og vinter potet, Mandel poteta har ein avlang og mandelforma fasong med kvitt skal og gul kjøtt farge og regnes som delikatesse-poteta, mens Ottar er spesielt egna for nordnorsk klima og jordsmonn.
Poteta kom til Irland i 1590. Det var svært vellykka, for poteter kunne dyrkes i karrig jord, og det fuktige og milde klimaet i Irland gav potetplanten gode vekstforhold. Poteta blei brukt som mat får både menneske og dyr. I midten av 1800 tallet blei nesten ein tredjedel av all dyrkbar jord brukt til dyrking av poteter. Nesten to tredjedeler av dem gikk til menneskeføde. Ein vanlig mann i Irland spiste poteter kvar dag, og nesten ikkje noke anna. Mange var totalt avhengige av poteta får og få mat. Då potetene fekk ein sjukdom slik at potethausten slo feil vart det hungersnød i Irland. I 1845 hadde Irland ei befolkning på rundt åtte millioner. I 1850 var halvannen milion døde som følge av hungersnøden!

Potetgrateng

Heimelaga potetmos
20 stk. Potet
3,5 dl melk
2 ss smør

1,5 ts salt
1 ts pepper

2 egg

For å få potetene fort gjennomkokte, er det lurt å dele dei i båtar.

Kok under lokk, for å spare tid og energi.

Du kjenner med gaffelen om poteta er mør.

Stapp potetene.

Kjøttfyll

450 g kjøttdeig /karbonadedeig
1 stk. Løk
1 stk. stilkselleri
2 stk. gulrot
¾ ts salt
¾ ts pepper
½ ts malt muskat
3 ss tomatpuré
1 boks hermetiske tomater

ost til gratinering

Heimelaga potetmos

Skrell potetene og skjær dei i mindre bitar. Kok dei i ca. 10 minutt, eller til dei er møre.

Hell vatnet vekk frå potetene og knus dei med ein gaffel eller potetmos-stappar. Tilsett smør og litt av mjølka og rør godt. Spe med resten av mjølka. Knekk eit egg oppi, og rør godt. Smak til med salt og peppar.

Brun løken.

Kjøttfyll

Brun kjøttdeigen i steikepanna. Skrell grønsakene, og del dei i treningar. Brun løken saman med kjøttdeigen. Ha i resten av grønsakene og tomaten. La kjøttfyllet koke litt. Smak til med krydder.

Gratiner med ost.

Potetgrateng

Når osten er smelta, er gratengen klar til å ete.

Bre potetmosen ut i ei eldfastform. Hell kjøttfyllet over potetmosen. Strø ost over gratengen. Steik på 200 grader i 15 min.

Potetkringler

100g smør eller margarin

1 ½ dl revne, kalde kokte poteter

2 ½ dl kveitemjøl

½ ts bakepulver

Perlesukker til gratinering

Skrell, kutt i terningar og kok 3 passe store poteter.
Hell av vatnet og kjøl dei av.
Rør smøret mjukt i ein bolle.
Knas potetene.
Bland smøret, mjølet, bakepulveret og potetene raskt saman.
Del deigen i 30 bitar.
Trill kvar bit i ei ca 15 cm lang pølse.

Del deigen i 30 bitar. Helst jamnstore.

Form den som ei kringle, og dypp den i ei skål med perlesukker.

Dypp i sukker.

Legg kringlene på eit bakepapir.

Eit heilt brett med kringler.

Steik dei midt i omnen på 175 grader i ca 10 min.

Potetmjølskringler

100 gr smør eller margarin
75 gr melis
1 stk egg

For å skolde mandlane, gir vi dei eit oppkok, og så plukkar vi av skalet.

50 gr skåldede, hakkede mandler
200 gr potetmjøl

Rør smør eller margarin og melis kvitt.

Det er viktig at det ikkje er noko gult i kvita!

Mandlane må hakkast.

Skil egget(Her må du vere nøye!).
Bland i eggeplomme, mandlar og mel.

Stivpiska eggekvite skal sjå ut som ei sky.

Slik.

Stivvisp eggekviten og bland den i til slutt.
Trill deigen til en pølse.
Del i emne og trill til kuler.
Sett dei på plate dekket med bakepapir, og trykk dei lett ned med en gaffel.
Steik kakene til de er lyse og gjennomtørre, 10-15 minutt på 200 C.

Serinakaker

75 g margarin, romtemperert

0,75 dl sukker

1/2 egg

1/2 ts vaniljesukker

1/4 ts hornsalt

2 1/2 dl kveitemjøl

1/2 egg til pensling

6 hakka mandlar eller perlesukker til strø.

Rør margarin og sukker kraftig til det blir kremaktig.
Rør inn eit halvt samanvispa egg.
Sikt på kveitemjøl blanda med vaniljesukker og hornsalt.
Arbeid deigen jamn. Dekk deigen og la den kvile kaldt i 30 minutt. (Gjerne i kjøleskåp).

Med smilefjes i deigen.

Del deigen i fire like bitar, og trill kvar av delene til ei jamn pølse.
Del kvar pølse i 8 like store bitar.
Trill kvar bit til ei kule.

Oj, det blei jo eit juletre :)

Set den på bakeplata og trykk den litt flat med ein gaffel.
Pensle med egg og strø på perlesukker eller hakka mandlar.
Steik kakene lysegule.
Avkjøl dei på rist slik at dei blir sprø.

Rullepølser

Sydd rullepølse

Slagside.

Test brett pølsa, før du strør på saltblandinga.

Oppskrift på rullepølse frå J. Drabløs

Slagsider av lam

Salt

Pepar

Gelatin

Grovsalt

Bland salt, pepar og gelatin. Vi brukar 1 ss pepar, 4 ss salt og ein pakke gelatinpulver, det er mulig å tilsette andre krydder også, men det er slik kjelda mi krydra sine fyrste rullepølser.

Klargjer slagsidene. Fjern alt hardt feitt, og det som er lett å ta bort av det mjuke. Eitlar må ein ta vekk og større talgklumpar er lite delikate å finne inne i rullepølsa, så dei tek ein bort.

Gjer eit forsøk på å brette/rulle, slik at du finn ut korleis pølsa bør rullast for å vere fin. Strø på salt, pepar og gelantinblandinga, brett/rull og sy saman. Det er fint å bruke skinnåler, som har krumming og er lette å sy hinnene fint med. Bruk ganske tjukk hardangertråd, som sit godt og er lett å fjerne. Syinga går fortrinnsvis i den tjukkare overflatehinna, men av og til må ein bruke andre hinner også. Det gjeld å presse rullepølsene godt saman medan ein syr, så dei blir harde og tette, slik at det ikkje blir hol inne i pølsa.

Bland salt, pepper og gelantin.

Pølsene skal ligge i grovsalt. Dei må ha salt på alle sider og ikkje vere i direkte kontakt med andre pølser eller sidene på karet. La dei salta pølsene stå kaldt. Etter salting må fyrst pølsene vatnast ut over natta. Deretter kokast, det tek ca 2 timar, på ei vanleg rullepølse. Til slutt skal pressast før den er klar til å ete. rullepølsa er no ferskvare, og må frysast om du ikkje skal ete henne med det fyrste. Før frysaren brukte ein å tørke rullepølsene fram til jul, og koke dei rett inn i jula. .